SAMMENDRAG

Oppdal har per i dag et svært godt parkeringstilbud, med 1400 allment tilgjengelige gratis bilopp-stillingsplasser uten tidsregulering. Det er normalt lett å finne ledig parkeringsplass for så vel be-søkende som ansatte.

I perioder med stor aktivitet og mange besøkende på Oppdal er imidlertid presset på parkerings-plassene langt høyere, og det kan være problematisk å finne parkering nært målpunktet. Dette vil spesielt kunne virke avvisende på gjennomgangstrafikk i Oppdal, som potensielt kan være kunder her, og som velger å kjøre videre til neste tilbud dersom det ikke er lett å parkere.

Fortetting av sentrum, befolkningsvekst og økning i antall fritidsboliger på Oppdal vil på sikt øke presset på parkeringen også i normalsituasjonen, og mange av parkeringsplassene på åpent areal vil forsvinne.

Oppdal har spredt bosetting. I motsetning til større tettsteder og byer ligger forholdene ikke til rette for å ta noen vesentlig andel av reisene med kollektiv transport. Deler av året har klima-tiske forhold som gjør det utfordrende å gå, bruke spark eller sykkel. En vesentlig del av trafik-ken til/fra sentrum vi derfor måtte skje med bil. Det må derfor tilrettelegges for at besøkende og ansatte som ikke har mulighet til å reise på annen måte kan bruke bil.

Det foreslås å fastsette som mål for parkeringsordningen at det normalt alltid skal være ledige parkeringsplasser i sentrum.

For å sikre at det politiske målet om god tilgang på parkering oppfylles på kort og lengre sikt fo-reslås en totrinns løsning:

• Kort sikt: De mest sentrale parkeringsområdene (gate så vel som arealer utenfor gate) i sentrum reguleres i hovedsak til korttidsparkering med maksimalt 3 timers parkeringstid. Langtidsparkering med maksimalt 12 timers parkeringstid legges i hovedsak til parkeringsom-råder i ytterkant av sentrumsområdet, og eventuelt på nye parkeringsområder som opprettes spesielt for å dekke parkeringsbehov for ansatte i sentrum. På kort sikt foreslås det at kommunen (Tekniske tjenester) tilrettelegger, administrerer og håndhever parkeringsordningen på som utenfor offentlig veg, på kommunal og privat grunn, slik at inntekter og kostnader fordeler forholdsmessig mellom kommunen og grunneiere som deltar i ordningen. EØS-avtalen krever generelt at økonomisk virksomhet skal skje på like vil-kår og uten offentlig støtte. Parkeringsvirksomheten vil ventes å medføre små tilskudd fra kommunen. Det antas derfor at virksomheten kan drives innenfor bestemmelsene i EØS-av-talen om «bagatellmessig økonomisk støtte». [det er ikke parkeringsordningen som reguleres av EØS-avtalen, men den økonomiske virksomheten, derfor endringen]

• Lang sikt: På lang sikt ventes økt folketall og antall fritidseiendommer, økt fortetting i sen-trum og omdisponering av arealer som nå brukes til parkering å redusere antall biloppstil-lingsplasser og å øke etterspørselen etter parkering. Dette må påregnes å kreve etablering av parkeringsanlegg og innføring av avgiftsparkering for så vel overflateparkering som i parke-ringsanlegg. Bygging av parkeringsanlegg over eller under bakken er kostnadskrevende. Oppdal kommune anbefales ikke å gå aktivt inn etablering av slike anlegg før parkeringssituasjonen tilsier at det er nødvendig. Forvaltning av en parkeringsordning basert på avgiftsparkering og som inkluderer drift av parkeringshus vil sannsynligvis måtte forvaltes av et kommunalt aksjeselskap for å ikke komme i konflikt med EØS-avtalens konkurranseregelverk.

Innføring av parkeringsregulering (både tidsbegrensing og avgiftsparkering) i sentrumsområdet vil gi økt press på boligområdene nært sentrum. Det må vurderes tiltak i boliggatene for å unngå at disse brukes til parkering for besøkende og ansatte i sentrum. Det mest aktuelle tiltaket er tidsbegrenset parkeringsforbud som forhindrer parkering på dagtid på hverdager, men samtidig gjør det mulig å parkere på ettermiddag/kveld og i helger.

Det er viktig at kommunen i arealplaner og byggesaker stiller krav om parkering i henhold til par-keringsnormen for sentrum. Dersom det gis unntak fra oppfyllelse av kravet, vil den opplevde til-gjengeligheten med bil over tid bli redusert, og kommunen kan på et tidspunkt måtte ta ansvar for å bygge parkeringsanlegg.

Frikjøp er en praktisk ordning, som innebærer at tiltakshaver betaler et beløp per manglende bil-oppstillingsplass og kommunen overtar ansvaret for å etablere det frikjøpte antall plasser. Frikjøp innebærer utfordringer og risiko for både utbyggere og kommunen: • For utbyggere er det en ulempe at man ikke får en eksklusiv rett på parkeringsplasser som er kjøpt fri. • For kommunens innebærer frikjøp stor økonomisk risiko. Dersom frikjøpsbeløpet per bilopp-stillingsplass er fastsatt for lavt, vil kommunen måtte dekke mellomlegget mellom frikjøpsbe-løpet og faktisk kostnad.

Et alternativ til frikjøpsordning at utbyggere inngår avtaler om felles, varige parkeringsløsninger i sentrum, sikret ved heftelse på eiendom. Slike ordningen kan både omfatte markparkering og parkeringsanlegg.

Områdereguleringsplanen for sentrum har avsatt to arealer for framtidige offentlig tilgjengelige parkeringshus med inntil 3 etasjer; i Russervegen sørvest for Rådhuset og nord for jernbanesta-sjonen.

Arealet nord for jernbanestasjonen har en størrelse og utforming som gjør dette uegnet for par-keringsanlegg.

Det er skissert et mulig prinsipp for bygging av parkeringshus i Russervegen. Det omkringlig-gende terrenget gir ikke mulighet for direkte innkjøring til flere nivåer, slik at det blir behov for kjøreramper internt i parkeringshuset. Det skisserte anlegget gir plass til ca 240 biler.

Det er også skissert en prinsippløsning på den eksisterende parkeringstomta langs Rv 70 vest for Domus. Denne tomta er ikke regulert til parkeringshus i områdereguleringsplanen for sentrum, og må omreguleres dersom det blir aktuelt å gå videre med tiltak her. Heller ikke på denne tomta gir terrenget mulighet for direkte innkjøring til flere nivåer. Det blir derfor behov for ramper også her. Det er skissert P-hus med skråplan som brukes for så vel adkomst som parkering. Den skis-serte løsningen tilsier at det er mulig å bygge et anlegg med ca 360 parkeringsplasser her.

Kostnader for parkeringsanlegg avhenger av svært mange faktorer; adkomst-/rampeløsning, an-tall kjellerplan, grunnvannsnivå, størrelse på anlegg, behov for ventilasjon mv. Kostnader kan bare angis med noen grad av sikkerhet gjennom konkrete skisseprosjekt, som ligger utenfor rammen for denne rapport.

Enkle parkeringsanlegg over bakken, der terrenget kan brukes for adkomst til ulike plan og det ikke er behov for ventilasjon kan bygges for om lag kr 100.000,- per biloppstillingsplass.

For parkeringsanlegg som krever bygging av ramper anslås kostnader å variere mellom ca kr 200.000 (anlegg over bakken) og kr 400.000 (anlegg under bakken) inkl. mva.

Hele rapporten kan fåes ved henvendelse til onf@oppdal.com